Selvbetjent nærbutikk lønner seg

Etter at den vesle nærbutikken i Eksingedalen ble selvbetjent og åpen alle dager fram til midnatt, har omsetningen økt med 50 prosent. Daglig leder kan for første gang på tre år ta ut normal lønn.

Nå teller innehaver Hege Marie Lavik på knappene om hun skal utvide åpningstiden til å omfatte hele døgnet, alle dager i uka. De faste kundene sier seg fornøyd med omleggingen som  skjedde fra og med 15. mai i fjor. – Det funker greit å benytte den selvbetjente kassen, bare jeg har husket å ta med briller, sier Rune Nesheim, som er en av nærbutikkens faste kunder. – Du kan også få låne briller, skynder den serviceinnstilte butikkeieren å skyte inn. I starten var hun litt redd for at de eldre kundene i dalen ville vegre seg for å ta i bruk ny teknologi. – Men det har gått over all forventning. Desom sliter litt med å sette seg inn i det nye, kan dessuten komme til butikken når den er bemannet og be om hjelp. Det skal også være enkelt å kalle oss opp for å spørre om hjelp via kommunikasjonssystemet over den selvbetjente kassen, sier Lavik. Hennes butikk var først ut i et pilotprosjekt for mindre selvbetjente  nærbutikker. Prosjektet ledes og støttes med midler gjennom Merkurprogrammet, som sorterer under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

ÅPNES MED BETALINGSKORT

Da vi skulle besøke Eksingedalen Snarkjøp, kom vi til stengt dør. Vi kontaktet derfor innehaveren via telefon for å spørre om hun var til stede i butikken som avtalt. – Ja, bare stig på. Men sett først bankkortet eller kredittkortet ditt i den gule boksen på utsiden og tast inn pinkoden så vil døra åpne seg. Vel innenfor forklarer Lavik at alle vanlige bank- og kredittkort, uansett fra hvor i verden kundene kommer, vil kunne fungere som nøkkelkort til butikken. På innsiden er det lite som skiller nærbutikken i Eksingedalen fra andre mindre nærbutikker.
Men det er ikke alle som har installert en selvbetjent kasse. Her må kunden la strekkodeleseren registrere alle varene i handlekurven. Frukt, grønt og brødvarer må kundene taste inn navnet på. Betaling skjer på vanlig måte med bankkort i terminal ved kassen. Kvitteringen som skrives ut må kunden bringe med til en strekkodeleser ved utgangen før døren igjen åpner seg.

SKANNER FINGERAVTRYKK

Kunder som ønsker å handle såkalte aldersbestemte varer som øl og sigaretter og som har fylt 18 år, kan forhåndsregistrere seg i butikken med fingeravtrykk. Når de kommer til kassen  og skal betale disse varene, må de først legge fingeren på fingeravtrykkleseren for å bli godkjent. Er man ikke forhåndsinnmeldt i systemet med fingeravtrykk og likevel ønsker å kjøpe  med seg et brett med ølbokser, finnes det en annen utvei. Da må kunden vise legitimasjon til et kamera over kassen. Butikkinnehaveren kan så via sin mobiltelefon åpne kassen for  registrering og godkjenne kjøp av aldersbestemte varer. Selv om Hege Marie Lavik sammen med ektemannen, Fazel Mohammed Ramazan og deres seks måneder gamle datter, bor i  etasjen over butikken, kan virksomheten overvåkes og styres hvor som helst ifra via mobiltelefonen. Til sammen 11 kameraer med sensorer er plassert enten på utsiden eller inne i  butikken. Hun får pushvarsel hver gang noen nærmer seg inngangsdøren. Hun kan videre velge hvilket kamera hun vil følge via mobil eller PC.

KAN STENGE MED MOBIL

Skapet hvor øl oppbevares, har fått en solid magnetlås som kan fjernstyres. Til vanlig er låsen innstilt slik at skapet er åpent i tidsrommet som lokale myndigheter har fastsatt for ølsalg. Dersom butikkinnehaveren får mistanke om at uønskede elementer, som f.eks. berusede personer vil ta seg inn i butikken eller i skapet med øl, kan butikkdøren eller skapdørene  stenges via mobiltelefonen. – Hvis det skulle skje at noen forsøker å stikke av med ettertraktede varer som øl og sigaretter, er det tyveri. Vi har grundig dokumentasjon gjennom  videoopptak og bankkort-bruk og dermed godt grunnlag for å kunne identifisere vedkommende, sier Lavik. Hun legger til at opptakene fra kamera blir lagret i 10 dager. I Eksingedalen er  det ca. 50 husstander som sogner til nærbutikken. I tillegg kommer en del turister til dalen om sommeren og ved påsketider. – Bygdefolk er flinke til å bruke nærbutikken og jeg prøver å  ta inn de varer som kundene ønsker seg, sier innehaveren som overtok butikken i 2017. Hun er født og oppvokst like ved butikken, men har bodd syv år på Voss, hvor hun har jobbet i  større dagligvarebutikker. De første årene hennes i Eksingedalen gikk butikk-driften så vidt i balanse. Etter omlegging til selvbetjening har omsetningen økt med gjennomsnittlig 50  prosent hver uke. – Når butikken kan styres og overvåkes via mobiltelefonen, kan vi holde åpent alle dager fram til midnatt. Det blir enklere for bygdefolk som har jobb utenfor bygda å  gjøre sine innkjøp når de måtte ønske. Den blir også mer tilgjengelig for hyttefolk, turister og for ungdommer som liker å være lenge oppe i helgene. Dessuten tillater økte driftsinntekter  at jeg kan ta ut lønn og nærbutikken blir liv laga, sier Hege Marie Lavik.

MERKUR-STØTTE

Men hun innser at hun aldri kunne ha gjennomført de nødvendige investeringer på i alt 750.000 kroner i utstyr og omlegging til selvbetjening uten støtte fra Merkur-programmet. De  dekket 75 prosent av denne kostnaden. Åtte slike butikker, spredd rundt i landet, er nå med i Merkurs pilotprosjekt med omlegging til selvbetjening. Prosjektet skal evalueres ved utgangen av februar. – På bakgrunn av rapporten som deretter skal lages, skal styret i programmet avgjøre om flere butikker skal få støtte til omlegging, sier Merkur-konsulent Per  Spillum. Han legger til at interessen for å bli med er svært stor fra butikkeierne. Spillum sier videre at hensikten med digitalisering av nærbutikkene ikke er å rasjonalisere bort  arbeidsplasser i distriktene, men at butikkinnehaveren skal få mer tid til sine kunder og samtidig få mer ordnet arbeidstid. – Vi ønsker å bidra til at butikkene overlever på sikt, sier  Spillum. Enkelte butikker i pilotprosjektet har alt innført døgnåpning og ifølge Spillum med stor suksess. Snarkjøp-kjeden har to av sine butikker, en i Eksingedalen i Vaksdal kommune  og den andre i Herand i Ullensvang kommune i Hardanger, med i pilotprosjektet. Gründer og daglig leder i Snarkjøp-kjeden, Per Eivind Vik, opplyser at de har etablert et eget vakt-team  som er bakvakt og overvåker flere av kjedens butikker om natten. De fleste av Snarkjøp-kjedens snart 48 butikker er små nærbutikker i distriktet. Men en av butikkene ligger i en større  by, i Kristiansand. Den er også blitt selvbetjent og døgnåpen. – Erfaringene så langt er svært positive, sier Vik.

– Kan endre hele bransjen

Merkur-prosjektet kan endre mer enn bare de minste nærbutikkene.

Hans Olav Bakås har jobbet med utvikling av teknologi for dagligvarebutikker siden 2014 og startet landets første digitaliserte konsept- og test-butikk i juni 2018. Hans firma, Mat-Norge AS, har levert tekniske løsninger til de fleste av nærbutikkene i Merkurs-pilotprosjekt for selvbetjening. Bakås sier at han nå opplever enorm interesse for lignende løsninger fra  dagligvarekjeder, fra store og små butikker, enten de ligger i storbyer eller i mer grisgrendte strøk. – Merkur-prosjektet, som i første omgang var ment å berge små nærbutikker, kan føre  til større endring i dagligvarebransjen enn man kunne drømme om, sier Bakås. Han sier videre at dagligvarebransjen ikke har tatt i bruk ny digital teknologi i samme grad som for  eksempel bank og forsikring.

LAGET EGNE LØSNINGER

For å kunne sette opp en høyteknologisk butikk her hjemme, reiste Bakås og hans samarbeidspartnere til flere land, uten å finne helt det de hadde håpet på. Med sjefutvikler Terje  Bakken i spissen, og i nært samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN), satte de sammen egne tekniske løsninger. I juni 2018 åpnet Norges første selvbetjente og døgnåpne  dagligvarebutikk, Hegna Landhandel, midt mellom Bø og Seljord i Telemark. Teknologi-konseptet som nå er installert i seks av nærbutikkene i Merkurs pilotprosjekt bygger på  erfaringene fra Hegna Landhandel. Både mekaniske sensorer og kamerasensorer er viktige elementer i konseptet. Leverandøren av digitale kasser har innarbeidet fingeravtrykksleser i  samme apparat. Informasjon fra alle disse enhetene kan butikkinnehaveren eller vakthavende hente inn på sin mobiltelefon eller PC. – Vi lærer opp betjeningen, konfigurerer utstyr og  elektroniske styringsskap før alt sendes over til butikken hvor lokale installatører setter elementene sammen etter våre instrukser. Igangkjøring av systemet gjør vi her fra Bø, sier Bakås.

MÅ GJØRES ENKELT

Han legger til at installasjonen må være mest mulig fleksibel, uten for store ombyggingskostnader for butikken. De benytter for eksempel eksisterende øl-skap i butikkene, monterer  bare på nye låser som kan styres elektronisk. – Vi må treffe brukerens ferdighetsnivå. Derfor har vi for eksempel valgt å tilby en lett gjenkjennelig gul kasse som ligner en minibank ved inngangen til butikken, hvor kundene kan åpne butikkdøren ved å putte bankkortet i «minibanken». Mellom 500 og 600 kunder kan være innom konseptbutikken Hegna Landhandel, i  løpet av en god dag. Butikken er samtidig en forskningsog utviklingsarena. Spørreundersøkelse er gjennomført ved hjelp av Trumf-systemet til kunder fra hele landet som har besøkt  konseptbutikken. I følge Bakås viser undersøkelsen at kundene synes det er moro å kunne takle den nye teknologien på egenhånd. 91 prosent av de spurte kunne ønske seg en slik  butikk i nærheten. – Dagligvarebransjen jobber nå med sine strategier og flere selvbetjente butikker er på gang rundt omkring i Norge. De kommer også i byene, sier Hans Olav Bakås.

NORGESGRUPPEN TESTER OG VENTER

Norgesgruppen med kjeder som Meny, Spar, Kiwi, Joker og Nærbutikken har flere butikker som deltar i Merkur-programmets pilotprosjekt. Men ifølge Stein Rømmerud, konserndirektør  for kommunikasjon og samfunnskontakt, er det på kort sikt ikke aktuelt å rulle ut dette konseptet for fullt i landets butikker. – I første omgang satser vi på selvbetjente kasser i  kombinasjon med betjente kasser. Men vi gjør nyttige og interessante erfaringer i testbutikkene, sier Rømmerud, som peker på noen sentrale utfordringer ved å drive selvbetjente  butikker i større skala: – Ved salg av øl skal legitimasjon sjekkes og man skal hindre berusede personer fra å kjøpe. Ubetjente butikker vil ha større vare-svinn og ikke alle kunder trives  med selvbetjente kasser, sier Rømmerud.

TEKST OG FOTO: THOMAS FØRDE
redaksjonen@tu.no

Related Posts

Ingen treff.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.
You need to agree with the terms to proceed

Meny